Gjennom jobben som redaktør i Stefanusalliansen dukker problemet stadig vekk opp: Det er ofte forskjeller mellom de ulike medienes nyhetsrapportering fra én og samme hendelse. Så, hvem skal man stole på?
Tradisjonelt har de store, globale nyhetsbyråene (AFP, AP, NTB, REUTERS m.fl.) høy troverdighet når det gjelder nøytral og saklig nyhetsformidling. Alle norske aviser og medier av en viss størrelse benytter seg av til dels store mengder stoff fra disse byråene. Svært ofte legges byråenes artikler rett ut på det enkelte mediums nettsider (via ulike abonnementsordninger), uten at det blir redaksjonelt bearbeidet.
Man skal være klar over dette, når man leser nyheter på internett. Den samme korte REUTERS-meldingen kan bli publisert som nyhetssak både på bbc.com, vg.no, vartland.no, dagbladet.no, dagen.no, abcnews.com, aftenbladet.no, nrk.no, cnn.com osv osv osv. Grovt sagt: En hvilket som helst vestlig medieaktør av en viss størrelse kan publisere én og samme artikkel.
Dét kritiserer jeg ikke.
Men hva med oppfølgingen og etteretteligheten? Byråene er raskt ute med å sende ut korte artikler om aktuelle hendelser. Men så blir det altfor ofte stille. Sentral informasjon som til å begynne var vanskelig tilgjengelig (sånt som antall døde/sårede, hvem de skyldige er, årsaker og kontekst etc.) blir ikke oppdatert eller korrigert i senere oppfølgingsartikler. Jeg mistenker selvsagt ikke byråene for bevisst feilinformasjon. Men det er mitt klare inntrykk at nyhetsbyråenes journalister sjeldent oppholder seg lenge (hverken i tanke eller kropp) ved én og samme hendelse. De løper videre til nye hendelser – på journalisters vis. Men artiklene deres blir liggende igjen. På internett. Og der blir ufullstendig, iblant misvisende, informasjon stående ukorrigert.
Dét kritiserer jeg.
I tillegg er de store nyhetsbyråene forbløffende sløve med å oppgi kilder. Det kan ofte være umulig å finne ut om de selv har journalister på åstedet eller i nærheten, eller om de selv har klippet og sakset fra ulike lokale medier og på «ryktebørsen»; har de snakket med berørte personer på stedet, eller har de lest pressemeldinger fra lokale/nasjonale nyhetsbyråer og reprodusert disse? Dét er ikke galt i seg selv, men vi fortjener å få vite. I min jobb er jeg avhengig av å vite hvem jeg kan stole på, når jeg skriver en nyhetssak til våre nettsider. Gjennom erfaring lærer man hvilke nyhetstjenester som:
- er etterrettelige og til å stole på,
- er overfladiske, men likevel brukbare som delkilder,
- er del av en større kampanjejournalistikk,
- er lemfeldige i omgang med sannheten – så lenge de kan putte ord som drap, sex eller nonne (helst alle tre) i overskriften.
Jeg leser i dag alle nyhetsmeldinger fra AFP, AP, NTB og REUTERS med sterkt kritisk blikk. Som raske «news flash» kan disse nyhetstjenestene fungere ok. Men: Skal du skrive noe som er sant også om en måned eller to, så holder det ikke å bruke de store, globale nyhetsbyråene som eneste kilde.
gislus 